I sin bok Stedernes væsen sier Per Bak Jensen:
"I det gode bildet er stedets vesen tilstede - uttrykt som den tone ens eget sinn og stedets vesen har felles. Det er dette forhold som utgjør bildets kvalitet." Dette sitatet beskriver i sin helhet det grunnsyn og den tanke som ligger til grunn for min måte å ta landskapsbilder på. Jeg er opptatt av små steder, interiører, som jeg kan føle har sjel. Mitt landskap er det småkuperte kystlandskapet med åpne enger, edelløvskog iblandet einer og store dramatiske løvtrær ved foten av en ås. et slikt landskap finner man på Jeløy. Dette landskapet har jeg fotografert i 30 år, og jeg føler at jeg kjenner hvert tre, hver stain og hver formasjon i landskapet!

Gjennom bildene forsøker jeg å formidle landskapets sjel. Det er enkelte steder som gir en slik følelse straks man trer inn i landskapet. En følelse av at man her har man vært før, her føler man seg vel, her forstår man naturen helt og fullt. Man føler en sterk sammenheng mellom Moder Jord (Gaia) og en selv. Bildene jeg tar i dette landskapet forandrer seg etter som jeg forandrer meg. Jeg er ikke ofte ute for å fotografere, jeg bruker isteden mye tid uten kamera, vandrende ute i landskapet, og veldig mye tid til å lytte til musikk som gir meg inspirasjon. Musikk som inspirerer meg er Arvo Pärt, Gorecki, Terje Rypdal, Dino Saluzzi, Ketil Bjørnstad og Jan Garbarek, ja det meste som er gitt ut på det tyske selskapet ECM.

Etter hvert har jeg forlatt den holdningen at man som naturfotograf må sitte i timesvis for å vente på lyset. Jeg prøver å utnytte det lyset som er. Finner jeg ut at dette motivet trenger et spesielt lys, så drar jeg ut når tidspunktet og årstiden er riktig. Ellers må jeg si at jeg tror at det å vente på det rette lyset for mange fotografer kan bli en tvangstrøye, man venter for det meste på det lyset man har sett andre fotorafer ta bilde av. Jeg bruker svart/hvitt for å få fram meningen i bildene mine.Farger føler jeg blir for konkret. Jeg prøver å se for meg de ferdige kopiene før eksponering, men noen ganger blir kopien ganske annerledes. Jeg konstaterer også at ulike faser i livet frambringer ulike typer kopieringsteknikker. Noen ganger er kopiene bløtere kopiert enn andre ganger. Nå er jeg inne i en hardere måte å kopiere bildene på, kanskje på grunn av at jeg hører en del på technomusikk...