|
Mekhane
Utdrag fra boka:
"Stillingen er 33-8 i motstanderens favør. C har tapt tohundreogfemti kroner. Lommeboka hans inneholder tre hundre kroner, pluss noen skarve mynter. Han har akkurat nok til å betale for bordet. Han får seg ikke til å si at han må gi seg fordi han er blakk, men finner på en unnskyldning. Han dikter opp en historie om at han bor i en bydel langt unna. "Den siste bussen går snart, jeg må løpe til bussholdeplassen," sier han og peker på armbåndsuret. Det slår ham hvor teatralsk han oppfører seg.
Fyren står med ryggen til og pirker på køtuppen. Han kan ikke ha registrert det C sa, for han snur seg brått mot ham og sier:
"Kvitt eller dobbelt?"
Et øyeblikk frister tanken C; med ett spill kan han vinne alt tilbake, og han nøler med å svare.
"Best av fem spill, førstemann til tre," legger fyren raskt til.
Han som virket så sløv og likegyldig har blitt påfallende ivrig.
"Nei takk," sier C. "Jeg må rekke bussen."
"Du kan få et handikap, hvis du vil, du vinner på åtteren," driver fyren på og gjør rastløst en halv runde rundt bordet.
C svarer ikke.
"Syveren, da."
Det er ydmykende. "Handikap". Han skal senke sju baller, motstanderen ni. C føler seg som en som humper rundt på krykker, en krøpling av en biljardspiller som skal leve på almisser. Han må anstrenge seg for å holde på maska. Uten et ord mer fisker han opp lommeboka fra baklomma og rekker motstanderen to hundrelapper og en femtilapp."
(MEKHANE s.33)
|