SAGT OM BOKA:

"Rolf Enger viser seg ved tettere lesning å ha adskillig av mesterens evne til å gjemme noe vesentlig under en nøktern registrerende stil"
INGAR SKREDE, DAGBLADET
retur

Ikke en urmaker i verden

Utdrag fra boka:

"Hjertet hans banket. Halsen kjentes tjukk. Han lot seg gli et stykke fram. Hjulene skled i den fuktige sanden. Han skrenset over kulen, prøvde å holde imot, men det bar svimlende nedover. Han ropte skrekkslagent så det gjallet i skogen. En flokk svarte fugler lettet og fløy høyt opp. Sykkelen skled og rullet. Han hang etter, framoverbøyd med brede armer og tærne krøllet i skoene. Det gikk et numment støt gjennom ham idet han kom ut på flatmark, og han for gjennom et forheng av gule strå. Så lå han i vannet.

Det var kaldt, det blinket og lyste overalt omkring ham. Han fomlet etter feste, sparket med beina og traff skarpt fjell. Det var ikke djupt, det var ikke farlig. Han reiste seg, vannet silte av ham. Hvor var sykkelen? Den hadde seilt lenger ut, altfor langt. Han så den. Der lå den og blinket rødt gjennom grumset. Sank den?. Det så sånn ut; som om den sank, sakte. Men den lå stille og blinket. Han huket seg ned i vannet og forsøkte å nå den, strakte armen alt han maktet, men armen var for kort, han nådde ikke engang halvveis, det var for djupt der den lå. Stell pent med den, tenkte han, med søsteras stemme, og nå lå den på to meters djup.

Han gikk inn på stranda, rotet rundt i kjerrene der til han fant en lang og tjukk stokk. Med den foran seg som en lanse vasset han ut i vannet igjen. En båt tøffet forbi ute på fjorden. På den andre sida så han jernbanelinja og fabrikken innhyllet i tynn røyk. Så langt hjemmefra var han."

(Fra "Rød som en brannbil, s 30-31 IKKE EN URMAKER I VERDEN)