|
Hvis noen skulle være så vemmelige
Utdrag fra boka:
"Alt som skal til er arbeidsro, noen uker ved tegnebordet og kanskje ti-femten ledige kvelder og netter i boden i kjelleren, som jeg har gjort om til et slags hobbyrom. Jeg har snekra opp en arbeidsbenk. I en brukthandel kjøpte jeg meg en krakk til femten kroner. Det var en barkrakk. Setet var trukket med svart skinn. I skinnet var det djupe flenger. Skumgummien tøt ut. Jeg sydde sammen trekket med nylontråd. Det er trangt i boden, ikke noe dagslys, dårlig luft, ikke noe avtrekk, bare ei lita luke oppunder taket. I luka bor det en diger edderkopp. Jeg har forsterka døra og hengt på en diger hengelås, og hver gang jeg forlater hobbyrommet, setter jeg en ødelagt pinnestol, noen tomme pappesker og annet skrot foran døra, sånn at det ser ut som en hvilken som helst bod.
Jeg setter meg ved kjøkkenbordet med en rullings og en kopp kaffe. Guttungen sover, og jeg håper han vil sove en stund, han trenger mye hvile. Jeg tar et djupt trekk av sigaretten, lar blikket vandre. det stanser ved regningsbunken som er festa med magnet på kjøleskapsdøra; grønne bankgiroer, blå postgiroer, flere av dem forfalt. Bunken blir stadig tjukkere. Det gir meg en knugende, nesten lammende følelse. Jeg vil rive blikket mitt løs, men får det ikke til.
Jeg stumper røyken, går inn i stua og legger meg på sofaen igjen."
(Fra novellen "OPPFINNELSEN", s 78-79) |